Det ble 30 år som bekjent og kompis, før du forlot oss under tragiske omstendigheter under jaktprøven på Møsvatn søndag 1 mars 2026.
Det var på jaktprøve på Bossbøen nedre vi ble kjent på Telemarks Fuglehundklubb sin jaktprøve på slutten av nittitallet.
Du satt alene litt borti myr-kanten med din Vorstehhund UFO, når jeg satt meg ned så skjønte jeg hvorfor du satt litt vekk fra partiet. Da jeg nærmet meg, begynte UFO å knurre, han hadde en forkjærlighet for mat og din ryggsekk – den skulle ikke noen komme borti – da hadde man ikke fingre igjen! Slik var UFO bare - sa du.
Og slang ut - sett deg ned, men ikke for nærme - han er «spika gæren» skjønner du!! Etter den dagen ble det mange trivelige dager i fuglehund sammenheng.
Senere fikk vi flere felles venner, som Morten og Tone med fler. Det var jo livet på campingplassen du satt høyt, jakt og trening i fjellet sammen med din beste kompis Morten. Du var stolt av Morten.
Senere når jeg ble leder i TFK (2004) fikk vi mye kontakt, du var jo et " ja menneske". Og ble senere en stor ressurs for TFK, du stilte opp på alt du ble spurt om – Jæv…g moro detta!!! kom det stadig.
Gjennomførte dugnader, nybegynnersamlinger i fjellet høst som vinter.
Husker du ringte, du må låne «russer’n til gaupejakt» jager som F… Gæren etter rev!!
Etter hvert vokste barna dine opp, Kathleen og Wilfred interessen kom for hund, jakt, fiske og skyting. Når flere av klubbens medlemmer benyttet seg av Kathleen som handler på utstilling, da var du stolt gikk rundt med rak rygg og bare speidet.
Og når Wilfred virkelig fikk sving på børsa på lerduebanen, ja da var alt topp.
Siste du sa ja til var «reveprosjektet», dette var det du og Morten som drev. Et særdeles viktig tiltak for at også TFK kunne få tilgang til terreng på Møsvatn igjen.
Det var utrolig tungt å være til stede når ditt hjerte slo sitt siste slag, jeg tok din hånd og takket for alt du har gjort for – barna, kompiser, venner og kjente, klubber og foreninger. Håper det var det siste du fikk høre!!
En stor takk til deltakerne på jaktprøvepartiet som gjorde alt de kunne for at Philip fortsatt skulle være med oss, denne gang gikk det dessverre ikke.
Philip forlot oss der han alltid ønsket å være – i fjellet på en solfylt og flott dag!
Takk for alt, hvil i fred!
Tankene går til familien!
Sven-Tore.